Lions Mane, kjent som Hericium erinaceus, er en spiselig sopp som finnes mest i Øst-Asia og har blitt brukt i århundrer som både mat og urtemedisin, særlig innen tradisjonell kinesisk medisin. De siste årene har Lions Mane fått økende oppmerksomhet for sine påståtte kognitive fordeler, samt for sin evne til å lindre angst og depresjon. Generelt anses Lions Mane som trygg å bruke, og det har ikke blitt rapportert om alvorlige bivirkninger eller leverproblemer knyttet til bruk av denne soppen.

Hvor kommer Lions Mane fra?

Lions Mane er en saprofytisk sopp som vokser i hele den nordlige halvkule, og har i århundrer vært en viktig del av tradisjonell kinesisk medisin, hovedsakelig som et middel for å redusere stress, angst og depresjon. Denne soppen vokser vanligvis på døde løvtrær og kjennetegnes av sine lange, hvite, hengende pigger som ligner en løvemanke – derav navnet.

Som et tradisjonelt medikament er Lions Mane tilskrevet mange potensielt gunstige egenskaper, inkludert antioksidant, antidiabetisk, antilipidemisk, antihypertensiv, antineoplastisk (krefthemmende), immunmodulerende, leverbeskyttende, nevrobeskyttende og kardiovaskulært beskyttende egenskaper. De fleste av disse effektene er demonstrert i cellekulturer eller dyremodeller, men har i liten grad blitt dokumentert hos mennesker.

Kjemiske analyser av Hericium erinaceus har avslørt flere unike komponenter, inkludert hericenoner, erinaciner (terpenoider), beta-polysakkarider og fenolsyrer, samt lektiner, proteiner, fettsyrer, steroler og ulike mineraler og vitaminer som også finnes i mange andre sopparter. Hvilken komponent som er ansvarlig for de påståtte effektene av Lions Mane er imidlertid fortsatt ukjent. Erinaciner har vist seg å kunne krysse blod-hjerne-barrieren hos rotter, stimulere syntesen av nervevekstfaktor, fremskynde utvinning etter iskemi-skade og forbedre årvåkenhet og læring hos mus. Disse nevrobeskyttende og mentale kognitive forbedringene har imidlertid ikke blitt påvist i noen stor grad hos mennesker.

Per i dag er Lions Mane ikke godkjent for behandling av noen symptomer eller sykdommer hos mennesker i USA. Til tross for dette er den allment tilgjengelig i helsekostbutikker og på internett, og det hevdes at den kan forbedre hukommelse og kognitiv funksjon. Den typiske dosen er 1 til 3 gram daglig. Studier på korttidsbehandling med Lions Mane hos mennesker har rapportert få bivirkninger og liten bevis for noen toksisitet. I kliniske studier av langvarig behandling er milde gastrointestinale plager som magesmerter, kvalme eller diaré rapportert hos mindre enn 10 % av de behandlede personene, og disse bivirkningene krever vanligvis ikke at behandlingen avsluttes. Det er beskrevet minst ett tilfelle av en akutt hypersensitivitetsreaksjon etter oral inntak av Lions Mane.

Hepatotoksisitet
Lions Mane har ikke vært gjenstand for prospektive sikkerhetsstudier, men beskrives bredt som godt tolerert og uten bivirkninger. I små kliniske studier har det ikke vært rapportert om tilfeller av klinisk tydelig leverskade som kan tilskrives Lions Mane, og det er ikke nevnt i store case-serier eller systematiske gjennomganger av litteraturen om urtemedisin og kosttilskudd-indusert leverskade. Det er dermed lite bevis for at Lions Mane i vanlige orale doser eller som en komponent i urtemedisiner eller te forårsaker klinisk tydelig leverskade hos mennesker.

Lions Mane, eller Hericium erinaceus, er med andre ord en sopp med dype røtter i tradisjonell kinesisk medisin og et bredt spekter av potensielt helsefremmende egenskaper, særlig innen nevrobeskyttelse og mental helse. Selv om det er begrenset vitenskapelig bevis som støtter mange av disse påstandene hos mennesker, fortsetter Lions Mane å være populær som et kosttilskudd, og den regnes som trygg å bruke. Mer forskning er nødvendig for å forstå fullt ut de mulige fordelene og risikoene ved langvarig bruk av denne interessante soppen.

Vil du vite mer om soppen? Les mer om Lions Mane her.